Løsdriftsfjøs
Utsagnet "kuene går i løsdrift" høres dyrevennlig ut når det formidles. I virkeligheten ligger dyrene i løsdriftsfjøsene fortsatt i båser og har kun et lite, smalt areal å bevege seg på. Dette arealet er altfor lite til at de yngste og svakeste dyrene kan vike unna når de møter høyt rangerte og dominerende dyr. Mange av bygningene har også glatt gulv som følge av at dyrene, når de holdes innestengt, ikke har andre steder å gjøre fra seg enn i gangarealet.
Når kuene er i brunst, så rir de på andre kuer. En veterinær fortalte meg en gang hvor fortvilet dette var når store kuer på 600kg i fart hopper opp på andre dyr, i et smalt gangareale hvor gulvet er glatt av urin og avføring.
Veterinærinstituttet hadde i fjor et semninar hvor den ansatte fortalte at hele 40% av kuene i løsdrifts-fjøsene føder i fellesarealet , istedenfor i fødebinger. Dette medfører både at mange nyfødte kalver og kuer dør, og at mange av dyrene påføres så store skader at de må slaktes.
Dette er noe av virkeligheten til dyrene i løsdriftsfjøsene.
* For å ha et godt liv må kuene leve i mindre flokker, og daglig ha tilgang til store utearealer hvor de kan gresse og bruke sansene og muskulaturen sin. Samt ha en omsorgsfull bonde som tar vare på dem og lar kuene føde i egne fødebinger med myk halm. En bonde som også selv er til stede og ser til at fødselene går bra.